Du føler at du trenger å si det, men du holder tilbake. Du vet at det er noe inni deg som rører seg for å komme ut, men du tillater det ikke. Du er redd for å bli nektet å vise deg frem svak du opplever skamfølelser som får deg til å reflektere over det du føler. Likevel vet du ikke det å stille følelsene dine forgifter sjelen din.
På et tidspunkt vil denne oppførselen ende opp som en konstant. Du vil finne deg selv mellom ja og nei hver gang du trenger å uttrykke det du føler. Hvor mange ganger har du følt deg skyldig for ikke å være modig nok til å la vannet renne uten bremser prøveløslatelse ut av munnen din? Hvor mange ganger har du angret på at du ikke slapp ut sjelen din? Det er nok på tide å innse det Hvis du fortsetter å bite i kulen, vil du før eller siden bli kvalt.
Jeg bærer en dyp sorg i hjertet som nå og da må bryte ut i en lyd
(Franz Liszt)
Å dempe følelser har en pris
Fra en tidlig alder har vi lært å dempe følelsene våre. Vi begynner å demme opp for tårene når de er i ferd med å dukke opp, vi begynner å ikke si hva vi føler avslag det forbitrer og gjør vondt. Frykt etablerer seg i oss som et grep om våre følelser og følelser.
Sinne, sinne og tristhet er negative følelser som vi har lært å inneholde fordi å vise dem ville bety å fremheve dem, gi inntrykk av mennesker som ikke er i stand til å kontrollere seg selv. Kjærlighet, klemmer eller jeg elsker deg er andre følelser som vi utelater, men disse er positive. Vi slår dem til taushet på grunn av frykt som vi bærer med oss fra en tidlig alder på grunn av en følelse av skam som ofte er så ubrukelig som jager oss fra alle kanter.
Å oppføre seg slik er mot naturen: vi er emosjonelle vesener . Så mye som vi ønsker å ikke føle, så mye som vi demper følelsene våre, vil de alltid være der. Du kan prøve i det uendelige å stoppe dem, men før eller siden vil kroppen din reagere. Disse tårer disse ordene som du holder tilbake vil på en eller annen måte dukke opp uten at du kan gjøre noe for å unngå det.
Smerter som ikke blir ventilert gjennom tårer kan få andre organer til å gråte.
(Frances J. Braceland)
Du bruker kroppen din som et kar der du heller alt du føler, men nekter å uttrykke. Plutselig kan du ikke forklare hvorfor du føler deg så fysisk syk, hvorfor depresjon og angst alltid er tilstede og hvorfor søvnløshet og misnøye slukker håpet og lysten til å gjøre ting. Kroppen din begynner å advare deg om at noe er galt.
Gi stemme til følelsene dine
Vi snakker alltid om stillhet som et visdomselement som lar oss vite hvordan vi skal lytte til både andre og oss selv. Det kan hjelpe oss å lytte til kroppen vår hvordan den reagerer på det den trenger. Ikke desto mindre er det viktig å gi stemme til følelsene våre.
Videre er det viktig å huske denne sannheten: å si og uttrykke det som spiser oss innenfra, betyr ikke nødvendigvis å skade andre . Det er sant at noen ganger i uttrykket av vår negative følelser
En god måte å sortere både de positive og negative følelsene våre på er å skrive. Å skrive gir oss glede og gir oss en slags frigjøring. Men vær forsiktig! Det er nytteløst å vie seg til å skrive og fortsette å dempe følelsene dine. Kast ditt sinne på papir eller din hengivenhet vil aldri erstatte handlingen med verbalisering: varmen til et hvitt papirark vil aldri kunne sammenlignes med menneskelig varme.
Vi er ikke ansvarlige for følelser, men vi er for det vi gjør med dem.
(Jorge Bucay)
Videre kan det å ta ansvar for andres følelser og følelser øke din følelsesmessige belastning. Vel, du har allerede nok på egen hånd, ikke grip enda mer. Slutt å leve med det konstante behovet for å si og den konstante tanken på å være stille ellers vil du ikke føle deg fri, men heller fordømt.
I ditt forsøk på å styre følelsene dine vil du ende opp med å miste kontrollen. De har ansvaret på en eller annen måte. Å dempe dem er verken naturlig eller gunstig for helsen din. Husk at hvis du uttrykker deg vil du fortsatt komme ut som en vinner.
Bilder med tillatelse av Kristin Vestgard
