Å lage unnskyldninger: mange menneskers utrettelige vane

Det er folk som ser ut til å ha en grad i å lage unnskyldninger. De finner fantastiske begrunnelser for hver uforsiktighet, svikt eller unnlatelse av å holde ord. De ser ut til å ikke ha noen problemer med å finne påskudd og begrunnelser. I tillegg til å ha barnslig oppførsel, viser de en klar uansvarlighet overfor livet. I denne artikkelen vil vi fortelle deg om mange menneskers utrettelige vane med å finne unnskyldninger for alt.

Den berømte franske forfatteren Stendhal han uttalte at den som ber om unnskyldning anklager seg selv. Det er en stor sannhet siden denne holdningen fremhever fremfor alt en type selvbedrag som man kan ivareta sin selvfølelse med eller dypere realiteter man ikke ønsker å akseptere som ubesluttsomhet, usikkerhet, umodenhet eller til og med frykt.

Å forstå hva som ligger bak en slik personlighet vil være til stor hjelp for oss. Ikke bare for å kunne håndtere disse menneskene, men også så langt som mulig for å finne adekvate strategier for å gjøre dem oppmerksomme på effektene av deres oppførsel.

En unnskyldning er verre og mer forferdelig enn en løgn.

– Alexander Pope –

Å lage unnskyldninger: Kunsten å lyve, utsette og fange hjernen

Vanen med å komme med unnskyldninger begynner i barndommen. Allerede på skolen kan barn finne fantasifulle unnskyldninger for å rettferdiggjøre hvorfor de ikke har gjort leksene sine. Og selv hjemme er de dyktige og briljante til å finne på unnskyldninger for å rettferdiggjøre det faktum at de har forsømt leksene og ansvarsoppgavene sine og skylde på andres feil. Ingen påpeker denne holdningen til dem, og litt etter litt blir det å komme med unnskyldninger en måte å overleve på.

Nesten uten å være klar over det blir de håndverkere av selvbedrag og løgner, store somler som utsetter til året etter det de skulle ha gjort i går. I deres lille univers har alt en begrunnelse og hvis andre ikke forstår blir de sinte og bebreider dem med setninger som: Du stoler ikke på meg Du tror meg aldri osv.

Det er viktig å forstå at en som er vant til å komme med unnskyldninger, ikke er en lykkelig person. Hun har det langt fra bra med seg selv. Du bruker en unnskyldning når du føler deg truet når ferdighetene dine blir satt i tvil når en feil, uforsiktighet eller feil oppførsel kommer til syne. Unnskyldningen er en forsvarsmekanisme for å maskere svakheter og inkonsekvenser.

Unnskyldninger som sårer og begrenser

Unnskyldninger begrenser hjernen til fryktens kjeller. Alle som bruker dem under noen omstendigheter begrenser deres vekst, deres ansvar, deres liv og deres menneskelige potensial. Alle som blir vant til å komme med unnskyldninger er som om de er smittet med virus som gjør dem syke, hindrer dem i å gjøre en endring og tar vare på seg selv på en moden måte.

Jeg kunne ikke fullføre rapporten fordi datamaskinen min har en trojaner. Jeg gikk ikke på jobbintervjuet fordi toget brøt sammen og jeg kunne ikke bevege meg. Jeg vet jeg fortalte deg at vi skulle på tur, men nå må jeg hjelpe foreldrene mine. Bak disse unnskyldningene ligger noe som går utover en enkel mangel på ærlighet. Det er frykten for å møte visse realiteter man i stedet bør møte for sitt eget velvære, sin verdighet og sin lykke.

Hvorfor har vi en tendens til å komme med unnskyldninger?

Å lage unnskyldninger er den enkleste måten å løse enhver situasjon på. For eksempel, hvis vi har glemt en viktig avtale, er det lettere å skylde på skjebnen og finne årsaken til glemsomheten vår i noe eksternt for oss: et bilhavari, en plutselig sykdom som tvinger oss til å bli i sengen osv. La oss se hvilke psykologiske dimensjoner som konkret definerer denne atferden:

Bedre å utsette det enn å innse det(de utsettelse som en forsvarsmekanisme). Hvis noe krever mye innsats fra vår side, foretrekker vi å utsette det til i morgen. For folk som stadig kommer med unnskyldninger før de tar opp det som gjør dem usikre, er det beste å utsette det så lenge som mulig.

Sikkerhet og komfort fremfor alt annet(fryktfaktoren). Personen som er vant til å komme med unnskyldninger, lever alltid i sin komfortsone. Alt utenfor er sekundært eller til og med truende.

Hvordan kan vi hjelpe folk å endre vanen med å komme med unnskyldninger?

Som vi har sett, finner røttene til den dårlige kunsten å lage unnskyldninger ofte grobunn i frykten og usikkerheten til de som ønsker å ivareta sitt ego og sin komfortsone. Noen ganger er en unnskyldning ikke noe mer enn en løgn, en smålig strategi for å skjule visse realiteter.

Uansett årsak, selv om vi noen ganger selv tyr til unnskyldninger for ikke å møte en endring, er det tilrådelig å ha noen aspekter i bakhodet. Å reflektere over disse aspektene kan være svært nyttig.

Hvordan stoppe unnskyldningsmekanismen

Når noen bruker en unnskyldning, er det viktig å påpeke det for dem.Vi må diskutere og invitere personen til å være ærlig, fremfor alt med seg selv.

• På en respektfull måte du må påpeke for personen at en unnskyldning er en løgn fortalt til deg selv. For eksempel overfor setningen: Jeg dro ikke til jobbintervjuet fordi jeg savnet T-banen, ville det være på sin plass for personen å si at jeg ikke dro til det jobbintervjuet fordi jeg ikke ville kunne akseptere et nytt avslag.

Hvis unnskyldninger er din livredder, hopp i vannet og lær å svømme.Mange tyr til de mest fantasifulle begrunnelsene for å unngå å møte det de frykter og hva de fortsetter å utsette det . Hvis noen ønsker å bli respektert og fremfor alt ha det bra med seg selv, må de legge unnskyldningene til side og ta grep, konfrontere, løse problemer, prøve å endre...

Vi har alle brukt unnskyldninger ved mer enn én anledning og vet hvor vanskelig det er å bli kvitt dem helt. La oss derfor prøve å være tålmodige med de som fortsatt bruker dem og vente på at de slutter å bruke dem. Tross alt prøver de fortsatt å frigjøre seg fra ballast eller tung last.