Vi har alle moral. Vi vet – eller intuit – hva som er rett og hva som er galt. Men å vite at noe er galt er ikke nok til å ikke gjøre det. Noen ganger oppstår ikke fordelene som visse handlinger gir oss bare fra respekt for universell moral. Tvert imot til tross for fordelene, nekter vi noen ganger å utføre visse handlinger på grunnlag av hva vår moral eller moralske plikt pålegger oss.
Vi er derfor utstyrt med en moralsk overbevisning. Dette er noen moralske normer som vi må forholde oss til eller ikke. Konkret vil vi holde oss til det som anses som moralske plikter. Vi kan derfor si at respekt for miljøet er en moralsk verdi, men hvis vi ikke føler det som sådan, kan det hende at vi ikke respekterer det.
Moralske normer
Moralske normer er oppfatninger som er spesielt påvirket av kultur. Dels viser de til om en handling skal eller ikke skal utføres. Selv om de kan variere fra person til person generelt, er de like mellom mennesker som tilhører samme kultur . For eksempel er det å spise svinekjøtt en handling som er velkommen i sammenheng med noen religioner, og i andre religioner.
For å oppsummere baserer vi alle våre holdninger på tro om hva som er rett og galt. Disse oppfatningene fører til at vi beskriver visse atferder som riktige eller ukorrekte. Men disse troene deles kanskje ikke av andre, så vi kan tro at de oppfører seg dårlig eller at de er opptrer feil måte .
Moralsk tro
De er over moralske normer moralske overbevisninger . Dette er metakognitive oppfatninger som folk kan ha om en bestemt holdning. Med andre ord er det vår vurdering av tro.
En moralsk overbevisning kan tolkes som en spesielt sterk norm av en viss betydning. Man kan si at det er en kvalitativ forskjell mellom moralnormen og moralsk overbevisning.
Den store forskjellen mellom den moralske normen og moralske overbevisninger er at førstnevnte vurderer om en handling er riktig eller ikke, mens tro vurderer om en gitt tro er riktig eller ikke. Å ha moralsk tro er et skritt fremover fra moralske normer.
Hvis en person har moralske overbevisninger om miljøet som en verdi, betyr det at miljøet er viktig for dem i tillegg til å gjøre noe spesifikt handling overfor miljøet enten rett eller galt.
Moralsk plikt
Som om vi skulle klatre ett trinn høyere, er moralsk plikt det høyeste trinnet over den moralske normen og moralske overbevisninger. Plikt forstås som en personlig avgjørelse om hvorvidt man skal delta i en kollektiv handling basert på troen på at det må gjøres. Denne typen plikter regnes også som en kraftig motivasjonskraft.
Moralske forpliktelser inngår i retningslinjer for personlig oppførsel. Det handler om selvrespekt, så folk tar disse handlingene uavhengig av hva andre mener. Når de gjør dem opplever de et visst personlig velvære. Omvendt, hvis de ikke utfører handlingen, utløses en skyldfølelse.
Komponenter av moralsk plikt
Det som skiller tro fra plikt er det den første er et sett med overbevisninger, mens den andre er en motiverende trigger som fører til handling. Det vil si at moralsk forpliktelse er motivasjonen til å handle i henhold til moralsk overbevisning.
Samtidig er moralsk forpliktelse sammensatt av en følelse av plikt overfor selve handlingen, autonomi og personlig tilfredsstillelse samt ubehaget forårsaket av manglende handling og ofringen av å utføre den.
Oppsummert kan man komme til den konklusjonen at den moralske normen er det som definerer hva oppførsel er riktig og som er feil mens den moralske forpliktelsen er det motivasjon som fører til overholdelse av den moralske normen. Med andre ord vil moralske normer være individets personlige retningslinjer mens moralsk forpliktelse vil være motivasjonen han vil føle for å oppføre seg deretter.
