Hvor blir det av frykten vi ikke nevner? Hvor er følelsene vi har gitt slipp uten å definere dem? Hvordan kan vi helbrede det som sårer oss hvis vi unngår det i stedet for å møte det? Hvor blir det av uoppfylte drømmer? Det vi ikke gir et navn, slutter å eksistere, men dette får konsekvenser .
Å stoppe å eksistere betyr ikke at det slutter å gjøre vondt, det slutter bare å ha en effekt på verden, men ikke på oss. Vi føler oss dårlige når vi ikke snakker om hva som plager oss med andre eller hva som gjør oss sinte. Vi har det også dårlig når selvtilliten vår blir påvirket og vi står forsvarsløse.
Hvordan kan vi definere frykten vår hvis vi ikke gir dem et navn?
Overlevelseshåndbok:
Å svelge stoltheten din gjør deg ikke feit.
Å være tøff gjør deg ikke sterkere.
Tårene renner, men de fylles også.
Å tilgi gjør deg stor.
Å be om tilgivelse gjør deg enorm.
Å spørre gjør deg klok.
Å forbli i tvil gjør deg dum.
Å elske er ikke for de svake.
Hat er for det svake hjertet.
Å elske deg selv er nødvendig.
Å være seg selv er viktig.
-Iván Izquierdo-
Hvordan påvirker det vi ikke heter oss?
Visste du at en tredjedel av folk som går til legen har symptomer som ikke har noen medisinsk forklaring? Smerte oppstår ikke i kroppen, men i psyke men hva skjer i disse tilfellene? Som gjør vondt på samme måte. Ubehaget forblir inne uten å komme seg ut og blir derfor til smerter og skader på kropp og hud. Alt vi ikke gir et navn forblir inne og slutter å eksistere for andre.
Jo mer tid vi bruker alene med smertene våre, jo mer vokser den inni oss og ved å ikke la den komme ut, øker sjansene for å bli syk. Når vi ser, men forblir stille; når vi føler, men ikke handler; når vi prøver smerte men vi kurerer det ikke. De er måter å gjøre vår kropp og sjel syk på; de er måter å skade oss selv på fordi vi ikke gir et navn til det som omgir oss.
Å lide i ensomhet brenner innvendig, av denne grunn er det ingen bedre kur enn å gi et navn til det som dreper oss innvendig til vårt frykt og til drømmene våre om å gi et navn til det vi synes er urettferdig og når vi tror vi er i stand til å klare det for å jobbe med det og møte det for å være sterkere enn fordi det nå har tatt form og bilde og vi har tatt det i besittelse.
Jo lenger du lider i stillhet, jo sykere er du.
-Paulo Roberto Gaefke-
Hvorfor er det ikke bra å undertrykke følelsene våre?
Det vi ikke navngir kan ikke andre forstå og dette hindrer oss i å bli hjulpet. Det er som en byrde vi bærer på våre skuldre, men som ingen ser, og vi kan følgelig ikke dele byrden. Det er en byrde vi bærer alene, og som ensomme plager og hjemsøker den oss.
Følelser spiller en viktig rolle i menneskers liv, så å håndtere dem er avgjørende for både vår mentale helse og vår fysiske helse. I følge forskerne Philippe Goldin og James Gross i en punkt publisert i bladet Biologisk psykiatri Følelser har en korrelasjon i vårt mønster av hjerneaktivitet, enten de uttrykkes eller ikke. På den annen side slo de også fast at undertrykkende følelser aktiverer amygdala og insula. Å reflektere over sinnstilstanden din bidrar også til å redusere den negative påvirkningen på hjernen og psyken.
Å vite klemme eller skaden de kan ha påført oss. Når vi identifiserer følelsene som oppstår fra en situasjon (frykt, glede, sinne ...) er vi nærmere å håndtere det intelligent.
