Motivasjon til å lære

Motivasjon til å lære er en av de essensielle aspektene som må tas i betraktning innenfor ethvert utdanningssystem . Det vil hjelpe elevene med å takle daglige oppgaver og utfordringer. Det er derfor et nødvendig element for å garantere kvalitetsutdanning.

Eksistensen av høy mellommenneskelig variasjon er det første aspektet å huske på når man snakker om motivasjon til å lære . Faktisk har hver elev sin egen motivasjon og tilnærming til utdanning. Av denne grunn er det ingen magisk oppskrift som kan motivere alle elever på samme måte. Imidlertid kan en studie av variasjonsfaktorene bidra til å løse problemet.

I denne artikkelen vil vi forklare tre grunnleggende aspekter ved motivasjon for læring: interesse, self-efficacy og målorientering .

Interessebasert læringsmotivasjon

Studentens interesse for studieinnholdet er et vesentlig aspekt. Ved mange anledninger er denne variabelen undervurdert. Det antas at det som virkelig er viktig er innsatsen elevene gjør for å lære sammen på sitt nivå motstandskraft .

Men det er en alvorlig feil fordi hvis et innhold er kjedelig og tungt, vil innsatsen som gjøres av studenten være stort sett uproduktiv . Motsatt, når faget oppleves som interessant, klassifiseres innsatsen som positiv og tilfredsstillende for den enkelte.

På den annen side, for å forstå den interessante variabelen i dybden, er det viktig å vurdere den fra to synspunkter. Først av alt kan interesse for et emne behandles på individuelt nivå ved å fokusere på lidenskaper og tilbøyeligheter detaljer om hver enkelt. Eller på en situasjonsbestemt måte ved å fokusere på hvor interessant måten å undervise i faget på.

Når det gjelder individuell interesse, er konklusjonene generelt åpenbare. Når et emne eller tema tiltrekker eleven, øker ytelsen hans betydelig . Dette er fordi interesse fremmer utforskning og fører til konstruktive resonnementer for å forstå og utdype hva som genereres av denne hyggelige nysgjerrigheten.

Hvis vi snakker om situasjonsbestemt interesse virker alt litt mer forvirret. Hvordan gjør du et emne mer interessant? Filosofen og pedagogen John Dewey (1859 – 1952) hevdet at emner ikke blir interessante ved å pynte dem med irrelevante detaljer. For at et emne skal anses som interessant er det nødvendig å gjennomføre undervisning som lar elevene forstå dets kompleksitet fordi det enkle faktum å kunne forstå noe er fascinerende for ethvert menneske .

Problemet oppstår når et emne ikke passer for eleven som ikke kan tyde det. Med fare for at informasjonen som overføres til ham mister sin nytteverdi.

Motivasjon til å lære basert på selvtillit

Self-efficacy er en annen av de sentrale aspektene når det gjelder motivasjon til læring. Det forstås som en forventning eller personlig vurdering av evnen til å utføre en oppgave. Med andre ord, troen på å være kompetent eller ikke. Det er viktig å ikke forveksle begrepene selveffektivitet og selvoppfatning. Den første er den spesifikke dommen i en gitt sak. Den andre er en generisk idé om ens egenskaper og evner.

Høy self-efficacy hjelper eleven til å bli mer motivert til å lære. Dette skjer fordi det å være god på noe gir en svært givende følelse . På den annen side kan lav self-efficacy være svært negativ på et motivasjonsnivå siden hjernen fungerer som en forsvarsmekanisme. Han vil prøve å holde selvtilliten høy. For eksempel vil eleven miste interessen for å gjøre de oppgavene han ikke klarer å yte sitt beste.

I vårt utdanningssystem legges det overdrevent stor vekt på feil sammen med vanen med å kontekstualisere suksess. Når det gjelder det første aspektet, må det huskes at ved å fremheve feil og feil, blir straff svært viktig.

Når suksess belønnes i referanse til andre (Luca skrev det beste essayet i klassen du må lære av ham) de mindre gode studentene blir ydmyket, og skader deres selvtillit .

Den beste måten å håndtere self-efficacy på er å utføre en undervisning basert på å styrke elevenes sterke sider og forbedre de svake. En evaluering av suksess basert på personlig forbedring bør også fremmes.

Motivasjon for læring basert på målorientering

Elevmotivasjon sammenfaller med målorientering. Dette er nettopp årsakene eller årsakene til at eleven utvikler sin læringsatferd. På dette aspektet må det huskes at motivasjonsprosessen kan endres basert på elevens mål. I utdanningssammenheng kan vi identifisere 3 mål forskjellig:

Ytelsestilnærming: i denne kategorien skiller elevene seg ut ved å prøve å få de beste karakterene i klassen.

Unngåelse tilnærming: elevene har som mål å ikke feile eller få feil.

Kompetanse: refererer til elever som prøver å forstå emnet i dybden for å være kompetente i det.

Nettopp i denne dimensjonen fremheves en annen alvorlig feil i utdanningssystemet. Studenter med prestasjonstilnærmingsmål har en tendens til å oppnå bl.a stemmer bedre. Motivasjonen deres driver dem til å strebe for å oppnå maksimale resultater . Tvert imot, de som sikter etter kompetanse søker ikke de beste karakterene, men heller et kvalitativt læringsutbytte.

Men hvordan har det seg at de som bryr seg om å forstå faget ikke alltid får bedre karakterer?

Svaret ligger i det faktum at for å lykkes i henhold til dagens evalueringssystem er det lettere å ty til utenatlæring enn til dyp forståelse . Og dette prinsippet læres raskt av de elevene som har resultatmål. Uunngåelig må de som søker kompetanse gjøre en ekstra innsats.

Motivasjon er et grunnleggende aspekt å vurdere hvis du ønsker å gi kvalitetsutdanning. Det er imidlertid ikke nok å kjenne til emnet, men det er nødvendig med en adekvat anvendelse av passende strategier og kunnskap. Motivasjon til å lære betyr ikke bare å stimulere inspirasjon og interesse hos elevene, det må også gjøre at de føler seg dyktige og i stand til å forstå de ulike fagene fullt ut.