Lykke utsatt: Jeg vil være glad når...

Utsatt lykke definerer en mental tilstand som mange av oss opplever. Det er den tilstanden som får oss til å si setninger som: Livet mitt blir bedre når jeg endelig bytter jobb Når ferien kommer skal jeg gjøre de tingene jeg liker så godt Når jeg består eksamen vil jeg kunne være sammen med menneskene jeg savner så mye osv.

Hvorfor sier vi disse tingene? Fordi hjernen vår tror at alt vil bli bedre når vi gjør eller oppnår visse ting. Men hva er mekanismen som gjør at vi tvinger oss selv til å utsette vårt velvære og vår nytelse? Mange vil si at det er ren og enkel selvbehov, andre at all denne atferden ikke er mer enn en effektiv måte å selvsabotasje .

Å sette vår lykke på vent ved å tenke at fremtiden vil bringe bedre ting for oss er en form for fabulering. Det er en måte å formørke vår nåtid og bli blendet av mirage av et ideal i morgen.

Hadde jeg hatt mer penger ville jeg vært fornøyd. Før jeg går ned i vekt vil jeg ikke gå på stranden lenger. Denne måten å tenke på bygger en usynlig vegg som fullstendig forvrenger den sanne betydningen av ordet lykke.

Utsatt lykke er en feilberegning som er dårlig for helsen din

Vi lever i en tid hvor en del av våre tanker og ønsker innledes med ordet hvis. Hvis jeg hadde mer penger ville alt vært bedre Hvis jeg fikk den forfremmelsen på jobben ville jeg ha en bedre status og demonstrert for andre hva jeg er i stand til Hvis jeg var mer attraktiv Jeg ville lettere finne en partner. Sett opp slik hver av disse setningene påfører oss unødvendig lidelse som fjerner oss fra vårt velvære.

Psykologi definerer denne virkeligheten som syndromet for utsatt lykke. Denne definisjonen identifiserer en atferd der et menneske alltid venter på at en spesifikk omstendighet skal skje. Det er klart at noen ganger er denne ventetiden berettiget, spesielt når vi investerer tid og krefter for å oppnå noe konkret: Jeg begrenser mitt sosiale liv til å studere fordi målet mitt er å bestå eksamen.

I dette tilfellet har utsettelse av visse aktiviteter en rimelig forklaring og hensikt. Imidlertid Utsatt lykkesyndrom oppstår når målet verken er rimelig eller logisk. I disse tilfellene går ethvert argument mot oss selv og gir næring til ubehag og lidelse. Et eksempel kan være når det er mandag og vi allerede tenker på helgen. En annen kan være de som tror at alt blir bedre når vil gå ned i vekt og hans fysiske utseende vil endre seg.

De som utsetter og de som utsetter, gjør det fordi de ikke aksepterer eller ikke er fornøyde med øyeblikket eller fordi de ikke takler eller ikke vet hvordan de skal utnytte potensialet til her og nå.

Hvorfor utsetter vi vår lykke?

Så utbredt som begrepet lykke kan være fra et psykologisk synspunkt, er det veldig enkelt å definere. Det betyr å akseptere, elske, være god mot deg selv og være fornøyd med det du har. Det betyr å ha en mening med livet, nyte et godt sosialt støttenettverk og effektive mentale ressurser for å håndtere vanskeligheter. Ingenting mer og intet mindre.

Misnøye med ens person og eiendeler.Personen vil alltid ha noe som han mangler noe som han synes er bedre enn det han har.

Bak behovet for å stoppe vår lykke og tenke at noe bedre vil komme, ligger frykt.Frykten for å møte det som gjør vondt i et gitt øyeblikk fører til usikkerhet og ikke å ha det mot til å forandre seg det vi ikke liker. Alt dette må løses her og nå med ansvar og mot.

Lykken utsatte hesten som løper etter en gulrot som han ikke kan nå

Clive Hamilton professor i filosofi ved Charles Sturt University i Australia skrev en studie med tittelen Det utsatte lykkesyndromet (Syndromet for utsatt lykke) der han avslører noen veldig interessante konsepter. Ifølge ham selv det er dagens samfunn som forvandler oss til den hesten som aldri klarer å nå gulroten.

Vi leter alltid etter noe uhåndgripelig som vi sjelden klarer å oppnå, men som vi ønsker sterkt. Og vi vil ha det fordi vi ikke er fornøyde. Årsakene til dette ubehaget er Arbeid forholdene vi lever under, forbrukersamfunnet som ustanselig får oss til å tro at vi trenger visse ting for å ha det bra (for eksempel en bedre telefon, et klesplagg av et bestemt merke, en ny bil osv.).

En annen faktor er den lille tiden vi har til rådighet. Vi har liten tid til å få kontakt med oss ​​selv over hobbyene våre eller menneskene vi elsker. Ifølge Dr. Hamilton bør vi være litt mer vågale, våge mer og ta nye beslutninger for å oppnå velvære og leve et liv mer i tråd med vår smak og behov. Vi må slutte å løpe og tenke på morgendagen. Vi må stoppe opp og finne oss selv i nuet.