Fravær fra jobb: psykologiske årsaker

Visste du at det å se på e-post i kontortiden er en form for fravær fra jobb ? Stort sett kan den nevnte praksisen defineres som bevisst fravær fra arbeidsplassen i kontortiden. Men også som en oppgivelse av plikter, rettigheter og funksjoner knyttet til et konkret oppdrag. Men hva skjuler seg bak denne holdningen? Hvorfor blir en person uansvarlig på jobb?

Og det er et endemisk fenomen som ikke kjenner noen forskjell på kjønn, religion eller alder utløst av ulike faktorer, blant annet de av psykososial karakter skiller seg ut som kan variere sterkt avhengig av det konkrete tilfellet.

La oss gå dypere inn i de psykologiske årsakene til fravær fra jobb.

Typer fravær fra jobb

Generelt sett er fravær fra jobb vanligvis klassifisert i følgende typologier:

Nåværende: oppstår når arbeideren utfører oppgaver i kontortiden som ikke er relatert til jobbrollen. For eksempel når man handler på nett, leser e-post, snakker i telefon med venner eller familie osv. Disse holdningene representerer tap for bedriften som strekker seg over tid. Arbeideren gjør ikke nei ja sforza

Begrunnet: den ansatte er fraværende fra sin arbeidsplass etter først å ha meldt fra til bedriften. For eksempel når han går til legen når han går til ferie eller tar permisjon ved fødsler, dødsfall, arbeidsulykker mv.

Urettmessig og uten forvarsel: det er antitesen til forrige punkt. Arbeideren varsler eller begrunner ikke sitt fravær fra arbeidet. I hovedsak er han ikke autorisert av selskapet og har følgelig ikke tillatelse til å forlate jobben. Som i den foreliggende sak kan det føre til oppsigelse av saklig grunn.

Psykologiske årsaker til fravær fra jobb

Det er viktig å kjenne til de bakenforliggende årsakene til problemet for å forstå hvorfor fravær anses som en endemisk sykdom og for å oppdage hvilke konsekvenser det kan ha både for personen og for miljøet rundt.

Som sagt psykososiale faktorer forklarer best fravær fra jobb . Men sistnevnte inkluderer en stor mengde individuelle variabler.

Depersonalisering, dårlig motivasjon og lav selvtillit

Arbeid har de siste tiårene sluttet å være en verdi i seg selv. Han ble med andre ord utnyttet til det punktet at han også hadde mistet hele folket sitt verdier iboende. Den fryktede krisen har forvandlet mange arbeidere til automater. Arbeidsplassen deres er den eneste måten de må leve på og oppfylle sine forpliktelser.

Dette betyr at til syvende og sist er det eneste viktige for arbeideren lønnen i slutten av måneden. Han slutter derfor å ta hensyn til prestasjoner for å fokusere mer på arbeid i hovedsak som et levebrød. Den mest direkte effekten av dette fenomenet er depersonaliseringen av arbeideren. Han opplever ikke sin rolle som sin egen, men som et middel til. Samtidig genereres et tap av motivasjon med en påfølgende negativ innvirkning på humør.

Fravær er et universelt fenomen som er kostbart for både organisasjonen og individet og påvirkes av en konstellasjon av ulike sammenhengende faktorer.

-Rhodes e Steers 1990-

Arbeidsstress

For tiden noen selskaper vedtar produksjonspolitikk basert på bemanningsreduksjon. Det betyr at de sparker eller ikke ansetter nye arbeidere i et forsøk på å opprettholde samme produksjonsnivå. Dette ber arbeidere om en større belastning av ansvar og oppgaver på samme tid og med samme lønn.

Resultatet? Overbelastning av oppgaver på arbeidsplassen manglende motivasjon og det nevnte arbeidsstresset. Sistnevnte er den viktigste psykologiske årsaken til fravær fra jobb.

Stress oppstår når det er ubalanse mellom det som kreves av oss av omgivelsene og ressursene vi har for å oppfylle forespørslene. Når det gjelder arbeidsmiljøet alene Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) definerer det som en sykdom som kan sette økonomien i industrialiserte land i fare.

Konsekvenser av arbeidsstress

Noen av konsekvensene av arbeidsstress manifesterer seg på kort, mellomlang og lang sikt avhengig av personene og deres strategier for å håndtere dem. Blant de psykologiske effektene finner vi konsentrasjons- og deltakelsesvansker, angst eller depresjon, kognitiv slitasje, søvnløshet og til og med psykiske lidelser.

De fysiske konsekvensene kan manifestere seg med kardiovaskulære endringer ( hypertensjon arytmier) eller dermatologiske (dermatitt, alopecia, urticaria). Men også ved seksuelle problemer (erektil dysfunksjon, for tidlig utløsning) eller muskel- og skjelettproblemer (spasmer, tics, muskelspenninger).

Denne psykososiale lidelsen representerer ingen fordel for verken bedrifter eller arbeidstakere. Bedrifter bør derfor hjelpe sine ansatte til å frigjøre seg fra stress. Et ekstra problem er simulering. Det handler om fiksjon om en sykdom eller lidelse for å rettferdiggjøre fravær. Dette fenomenet er imidlertid svært vanskelig å teste og kontrollere.

Avslutningsvis er fravær fra jobb et problem direkte knyttet til bedriftens retningslinjer, kvaliteten på arbeidsmiljøet og ansattes misnøye. Og som ethvert problem krever effektive og intelligente løsninger desto mer effektive som de er spesifikke avhengig av tilfellet.