
Logoterapi er også kjent som den tredje psykologiskolen i Wien. Den første psykologiske skolen var Sigmund Freuds, den andre Adlers og den tredje er skolen grunnlagt av Viktor Frankl og er den vi skal snakke om i denne artikkelen.
Sigmund Freud definerte mennesket som et vesen rettet mot nytelse. Adler kalte det maktorientert. V. Frankl så mennesket som et vesen rettet mot mening .
Historikere av psykologi er enige om det faktum at studiet av psykoanalyse også lar oss lære om livet til Freud, dets grunnlegger. På samme måte kan man si det gjennom studiet av logoterapi kommer vi nærmere de personlige erfaringene til V. Frankl gitt at utviklingen av den tredje psykologiske skolen vanskelig kan forstås uten å kjenne livet til personen som grunnla den.
Jeg fant mening med livet mitt ved å hjelpe andre med å finne mening i livet deres.
Viktor Frankl
Viktor Emil Frankl ble født i Wien 26. mars 1905. Overlevde fire konsentrasjonsleirer inkludert Auschwitz. Allerede som barn hadde han vist interesse for studiet av medisin og naturvitenskap, men opprettholdt en svært kritisk ånd i møte med reduksjonistiske posisjoner.
Kallet hans kom for tidlig, og hans søken etter mening begynte lenge før Holocaust inntraff. I løpet av denne siste perioden ble hans mest kjente bok En psykolog i konsentrasjonsleirene utgitt. V. Frankl var overbevist om at det som gjør oss unike er den menneskelige ånden . Å redusere livet og den menneskelige natur til ingenting, slik mange filosofer og psykiatere på den tiden gjorde, var ikke den mest passende vitale tanken.
Mennesket kan beholde et spor av åndelig frihet og mental uavhengighet selv under forferdelige omstendigheter med psykisk og fysisk stress.

Som 19-åring hadde han allerede utviklet to grunnleggende ideer. Den første vi må svare på spørsmålet som livet stiller oss om meningen med vår eksistens fordi vi er ansvarlige for det. For det andre at den ultimate meningen er utenfor vår forståelse og må forbli det. Dette er noe vi må ha tro på når vi forfølger det.
V. Frankls erfaring i konsentrasjonsleirene tillot ham å se det mennesket er i stand til å finne mening i alle livets forhold selv i de mest absurde og smertefulle øyeblikkene.
En psykolog i konsentrasjonsleirene
I sitt arbeid En psykolog i konsentrasjonsleirene V. Frankl skriver om sine opplevelser i konsentrasjonsleirene (Türkhein Kaufering Theresienstad og Auschwitz). Han beskriver mishandlingen fangene fikk, men skriver også om skjønnheten til den menneskelige ånden. Kort fortalt handler boken om hvordan man kan overskride skrekk og finne mening selv under de mest forferdelige omstendigheter.
V. Frankl døde 2. september 1997 i en alder av 92 år, og etterlot en stor arv til menneskeheten. Gjennom sitt liv og virke minner han oss om det vi kan alle utvikle en mening som redder oss i vanskelige tider og at det vi gjør uansett hvor lite det er slik at denne tråden ikke ryker vil ha stor verdi.
Mennesket er i stand til å fatte alt unntatt én ting: den siste av de menneskelige frihetene – valget av en personlig holdning i møte med en rekke omstendigheter – til å bestemme sin egen vei.
logoterapi
Som nevnt er logoterapi anerkjent som den tredje wienerskolen for psykoterapi og ble grunnlagt av V. Frankl. Den ble kjent for hele verden på 1940-tallet. Logoterapi er en metode for å overvinne de menneskelige konfliktene de skaper lidelse .
Det lar oss forstå vanskelige og smertefulle situasjoner . På denne måten blir de muligheter for vekst for de som opplever dem. Denne metoden som fokuserer på opplevelser av verdier lar oss gi mening til alle livets hendelser, og gir oss dermed muligheten til å leve et fullverdig liv.
I logoterapi refererer logos til følelsen av mening, noe som mennesker alltid søker når de står overfor skjebnens omstendigheter. På denne måten logoterapi betyr terapi gjennom sans eller mening .

I 3 grunnleggende prinsipper for logoterapi
De tre grunnleggende prinsippene eller pilarene for logoterapi er følgende:
- Viljefrihet.
- Vilje for mening.
- Meningen med livet.
Viljefrihet
Viljefrihet implementeres gjennom en spesifikt menneskelig kapasitet kjent som selvdistansering. Denne menneskelige kapasiteten forstås som mulighet for å se seg selv akseptere seg selv, regulere seg selv og visualisere seg selv . I følge læren til V. Frankl gir dette oss frihet fra tre kilder til innflytelse:
- Instinkter.
- Arv.
- Miljø.
Mennesket besitter dem, men de påvirker ham ikke. De er ikke forhåndsbestemt eller ferdigstilt. Vi står fritt til å ta opp disse tre aspektene. Mennesket er fri fra det som betinger det og kan utøve sin frihet. Hver gang mennesket frigjør seg fra noe er det for noe. Her finner vi begrepet ansvar. Mennesket er fritt til å være ansvarlig og er ansvarlig fordi det er fritt .
Av denne eksistensielle analysen følger det at mennesket er ansvarlig for realiseringen av mening og verdier . Mennesket er kalt til å innse meningen med livet og verdiene som gir det mening. Han er den eneste ansvarlige.
Vilje for mening
Viljen til mening er nært knyttet til selvtranscendensen som er typisk for mennesket . Mennesket peker alltid utover seg selv mot en mening som det først må oppdage og hvis fylde det må nå. Viljen til nytelse og viljen til makt til henholdsvis Freud og Adler fører mennesket til immanens. Disse konseptene motsetter seg selvtranscendens og frustrerer vår eksistens.
For logoterapi nytelse og kraft er konsekvensene av et mål og ikke et mål i seg selv . Det er av denne grunn at mennesker som jakter på nytelse og makt når en tilstand av frustrasjon der de igjen føler seg nedsenket i et stort eksistensielt tomrom.
Viljen til mening søker ikke å oppnå kraft eller nytelse eller til og med lykke . Målet er å møte et emne en grunn til å være lykkelig.

Meningen med livet
De to foregående prinsippene snakker om en person som er villig til å ta stilling til omstendighetene i livet i total frihet med utgangspunkt i en mening som han tillegger dem. Dette er profilen til en mann som søker etter mening: det samme som å finne en verdi og ved å innse det utgjør den seg selv .
Livet har og bevarer mening. Den følelsen er særegen og original for hver enkelt av oss. Vår plikt som bevisste og ansvarlige vesener er derfor oppdagelsen av meningen med livet vårt.
Døden kan bare forårsake terror hos dem som ikke vet hvordan de skal fylle tiden de får til å leve.
Dette målet skal nås gjennom tre grunnleggende veier som refererer til tre kategorier av verdier. Noen ganger fører det oss til realisering av skapelsesverdier. Andre ganger får det oss til å kollidere med en opplevelse som når vi ser på en solnedgang eller noen gir oss et kjærtegn. Andre ganger setter det oss ansikt til ansikt med grensene for selve livet (død, lidelse...).
I alle fall livet vil alltid opprettholde en skjult mening til slutten og en presserende og permanent invitasjon til at dette blir oppdaget og realisert. Dette er de tre grunnleggende prinsippene i Viktor Frankls logoterapi. Som vi har sett er dette en humanistisk-eksistensiell visjon av mennesket som kan være vanskelig å forstå hvis man ikke er kjent med visjonen om eksistensialisme.
Bibliografiske referanser
Frankl V. (2009). Uno psicologo nei lager. Ares.
Frankl V. (2015). Lidelsen av et meningsløst liv. Psykoterapi for dagens mann. Ugo Mursia forlag.