
Blant de ulike studiene om hvordan man skal håndtere døden, er en av de mest kjente den av Kübler Ross sine 5 sorgstadier. Denne teorien forteller oss om de 5 fasene vi må gjennom når vi møter vår egen eller andres død . Studiene av
I 1969 psykologen for å identifisere faktorene som ligger til grunn for sorg . Etter intens forskning innså han at disse pasientene alle gikk gjennom noen svært like stadier. Det var etter denne oppdagelsen han begynte å utvikle teorien om stadier av sorg og deres konsekvenser .
I denne artikkelen prøver vi å belyse teorien om sorgens fem stadier

Kübler Ross sine stadier av sorg
De distinkte fasene av sorg viser oss rekkefølgen av holdninger inntatt av en person som møter sorg død . Disse stadiene oppstår som en konsekvens av sinnets forsøk på å løse problemet, og, alle viser seg å være ineffektive, varierer følelsene inntil aksept er oppnådd. Nedenfor forklarer vi stadiene av Klüber-Ross sin sorg:
Bevis og implikasjoner av Kübler Ross teori om stadier av sorg
Klüber-Ross' teori om sorgens stadier har mottatt en rekke kritikk. En veldig hyppig og forståelig en når du leser den opprinnelige formuleringen av denne teorien, gjelder stivheten til den foreslåtte modellen. I henhold til den opprinnelige formuleringen kan emnet forbli i den nåværende fasen eller gå videre til neste. Nåværende forskning og kanskje personlig erfaring forteller oss at dette ikke er sant. Det er vanlig at nedrykk hopper over noen faser eller overvinner alle, men i en annen rekkefølge.
Det er imidlertid like sant at de alle spiller en ekstremt viktig rolle i håndteringen av døden, og at sinnet deres tilpasser seg nesten perfekt til utviklingen av de fleste dødsfall. På den annen side kanskje det ideelle ville være å tolke de ulike tilstandene som holdninger til tapet og ikke som faser av det ; det vil si måter vi har for å håndtere impotensen som genereres av situasjonen.
Til tross for teorien om det representerte absolutt et stort skritt fremover i forståelsen av sorg . Den sveitsiske psykologens forskning tjente til å fullt ut forstå følelser som oppstår etter tapet som har resultert i bedre og mer passende behandlinger for mennesker som befinner seg i denne situasjonen med utgangspunkt i normalisering av følelsene. Denne modellen har også gjort psykologer flinkere til å behandle tidlige dødsfall og terminale sykdomsdiagnoser.
