Hver av oss har forskjellige bøker eller filmer som vi husker med spesiell hengivenhet og som på en eller annen måte preget barndommen vår. I dag vil vi snakke med deg om The Nevending Story. Når du leser det igjen, kan du forstå det det er en bok som gjenspeiler barndomsdepresjon og som har intetheten som hovedperson.
Gjennom intetheten som en metafor for tap av fantasi og tap av uskyld i voksenverdenen denne historien får oss til å forstå at det å vokse opp ikke nødvendigvis betyr å slutte å drømme.
Av denne grunn kan intet bli sett på som en nysgjerrig måte å forklare til barn hva er depresjon. Men det er ikke den eneste måten som brukes i boken og filmen. Vi advarer våre lesere om at artikkelen fra dette øyeblikket vil fordype seg i aspekter ved boken og filmen og derfor inneholder spoilere.
Tristhetens hengemyr
Bastian, hovedpersonen i boken, er et barn som lider dypt av at moren forsvinner.
Den eneste måten han må rømme fra den forferdelige verdenen på er å bruke fantasien. liv Rolig. Et liv som Bastian levde da moren fortsatt var der før
Ingenting er det forferdelige tomrommet som vokser mer og mer, og gjør det tapte større. Ingenting ødelegger alt. Det er ingenting fordi det ikke kan erstattes av noe annet, det er bare smerte. Bare den modigste krigeren i Kingdom of Fantasy kan kjempe mot ingenting: Atreyu. For dette formål reiser han gjennom hele riket til han finner svaret i sorgens hengemyr.
Tristhetens hengemyr er det siste målet, det siste håpet. Her er Morla funnet, det klokeste vesenet i Fantasia, men myrene er en stor fare fordi de som krysser dem risikerer å bli gjennomsyret av tristhet : hvis dette skjer litt etter litt, synker han ned i det gjørmete vannet.
Her er en vakker metafor ekstrapolert fra dialogen mellom Bastian og Morla: ikke la deg rive med av tristhet, det vil få deg til å synke; du må fortsette å kjempe mot motgang. Uansett hvor dårlig du føler deg, ikke gi opp, ellers vil du synke. Og fremfor alt, ikke la deg rive med av de som ikke besitter ungdomsgleden og ikke slutter å tenke på det.
Ingenting som et indre helvete
Så tar ingenting og mørke form, og forvandles til en ulv kalt Mork. En ulv som jager Atreyu for å hindre ham i å utføre oppdraget sitt. En ulv som bare dukker opp i øyeblikk når Atreyu har mistet alt håp.
Dermed vises intetheten som hovedpersonens indre helvete.
Og han kan ikke kjempe mot ingenting fordi han vet ikke hvordan han skal krysse grensene til Fantasy og kommunisere til de utenfor de voksne hva han egentlig trenger. Fordi for et barn å møte ekte smerte som voksne gjør er veldig komplisert, og av denne grunn skaper han sitt eget univers.
Et lite håp kan forandre alt
–Fantasia kan våkne opp fra drømmene dine igjen hvis du ønsker Bastian.
– Hvor mange ønsker kan jeg komme med?
– Alle du vil ha. Og jo flere ønsker du uttrykker, jo større blir Fantasy.
-Virkelig?
– Prøv det.- Den uendelige historien-
På slutten når ingenting er i ferd med å ta alt bort Bastian forstår at han er hovedpersonen i historien hans. Han forstår at han var trist over at etter morens død var det han som ble senket i sorgens hengemyr. Det var han selv som hadde mistet sin vidunderlige verden og det var de voksne, faren og eieren av bokhandelen som ikke ville høre på ham og som Morla ba ham slutte å være barn og bruke fantasien for å nå de voksnes verden.
Men han beholdt et snev av håp, og takket være dette kunne intetheten ta bort hele verden. Det er ikke barn som ikke forstår de voksnes verden, det er vi voksne som ikke forstår barnas verden. Sistnevnte med sine spill og sine historier gjennom sin fantasi bringer oss nærmere et indre univers og dette gjør barnepsykologi og projektive teknikker svært viktig.
Fantasy er viktig for dette fordi takket være det
